Historisk blikk på 17. maifeiringen i Norge

Vi i Jubilum jobber mye med markeringer og feiringer av jubileum, personlige merkedager til de ansatte og feiring av måloppnåelser. Og vi er veldig glad i at man feirer de begivenhetene som feire kan. Og 17 mai er jo en helt unik dag for oss alle. Den norske nasjonaldagen feires til minne om Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Samtidig som Eidsvollsmennene vedtok Grunnloven, valgte de Christian Frederik til norsk konge.  

Matthias Conrad Peterson, redaktøren i Adresseavisen tok offentlig til orde for å feire 17. mai som nasjonal festdag i forbindelse med tiårsjubileet for Grunnloven i 1824. I 1826 fant den første offentlige markeringen av 17. mai sted, dette skjedde i Kristiansund. Kongen var ikke fornøyd, han mente at unionsdagen 4. november skulle være den nasjonale festdagen i Norge. Det ble reist tiltale mot Adresseavisen på grunn av 17.-maifeiring i Kristiansund, men det førte ikke til mindre entusiasme og i 1827 var det stor oppslutning rundt 17. mai spesielt i Trondheim.

Henrik Wergeland var en ivrig tilhenger av 17. mai feiringen

Henrik Wergeland gav nasjonaldagen innhold med sine sanger, taler og dikt. Han skrev blant annet barnas nasjonalsang eller som det het på den tiden ”Smaagutternes Nationalsang” (“Vi ere en Nation, vi med”). Henrik Wergeland var til sted under Torvslaget og fikk han studentuniformen sin ødelagt.. Dette, blant annet, førte til at dikteren ble en dem som gikk mest helhjertet inn for feiringen av 17. mai. Henrik Wergeland var fra før en av de viktigste nasjonalromantiske stemmene i Norge. Torvslaget førte til at folk ble sinte, de mente at myndighetene hadde overreagert og benyttet unødvendig makt. Kampen for å få 17. mai som nasjonaldag blusset opp på alvor og Henrik Wergeland stod i første rekke.

17. mai ble offisiell nasjonaldag i Norge

Før feiringen av Grunnloven ble forbudt i 1828 hadde Stortinget deltatt, blant annet ble dagen feiret på Stortinget i 1827. I 1830 leverte Stortinget en anmodning til Karl Johan om at 17. mai måtte anerkjennes som nasjonal festdag, Dette gikk etter hvert igjennom og 17.mai 1834 var siste gang feiringen var omstridt. 17. mais store forkjemper Matthias Conrad Peterson døde om våren samme år.

I 1836 feiret Stortinget 17.mai-fest, og fra da av kan en regne at 17. mai ble innstiftet som Norges nasjonaldag.

Det første barnetoget og ”Ja, vi elsker”

Bjørnstjerne Bjørnson var også en pioner når det gjaldt 17. mai. I 1870 organiserte han det første barnetoget i Christiania. Toget gikk fra Akershus Festning forbi Stortinget og opp til Slottet. Toget bestod av cirka 1200 gutter. I 1889 ble også jentene med i toget. Idéen til barnetoget tilhørte skolebestyrer P. Quam som i 1869 gjennomførte et parade med barna fra sin skole.

Helt siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst Osloskolenes elever, bortsett fra i 1910 da kong Edward VIII, dronning Mauds far, ble begravd, og under krigsårene 1940-1945.

Bjørnstjerne Bjørnson var ikke bare arkitekten bak barnetoget, han skrev også selve Nasjonalsangen ”Ja, vi elsker”. Han skrev den til 50-årsjubileet for 17. mai 1864.

GRATULERER MED DAGEN, hilsen oss i Jubilum

Kilde: Aktiv i Oslo
Foto: Vibeke K. Borg